En våt dag igjen!

Stått opp til en ny dag. Klokken er 0650 og det er mørkt. Sovet i 8 timer. Det regner og blåser utafor, føles litt stusselig. I likhet med de fleste andre er jeg et A4-menneske, som lever et vanlig liv – og trives godt med det.  Trygt, godt og forutsigbart.

Han Johan i fortellingen har hoppet ut av køya. Nå blir han helt våken og ser at det bare er Post- Rasmus som kommer. Rasmus flirer: «Koffor et hau?» Johan: «Ser du ikke at det e’ en hauskalle fra ura som ligg’ der? Rasmus: E’ han ikke kommen og henta dæ ennu? Nei, foresten, det e’ jo ikke morran ennu, så han når nok å hent dæ.» Det ble morgen. Kompisen tok skallen forsiktig og bar den til ura og la den sammen med de andre beina. De målte lårbeina.  Den døde hadde vært en meget stor mann. On kvelden i brakka, spør postmannen Johan: Kor mange e’ dokker på laget?» «syv mann», svarer Johan.  «Nei, Æ telte dæm da æ kjørte forbi, og det va’ åtte mann. Det ble ikke mer snakk om det.  Hvem var den åttende ……….? Forts

Betydelig lysere ute nå klokken 0715. Det nærmer seg tiden for Kongekrabbefestival i krabbehovedstaden. Festivalen feirer sitt 10 års jubileum. Samtidig seiler Vadsø opp som den nye «krabbehovedstaden» i Varanger.

Ord for dagen:  «Møter du noen uten smil, så gi ditt.»

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.