7. desember.

Den første vinterstormen har vist sine muskler. Fikk med noen turer ut i stormen får å finne ut hva vinden drev på med. I de verste kastene dundret det i løse gjenstander ute på gårdsplassen. Julesnøen er borte.  Det er farlig glatt.  Regner med at noen lårhalser ryk.
Knapt 2 kuldegrader nå klokken 09.25.

Vi er inne i en tid hvor mange ensomme sliter. Juletiden er en ensom tid og for mange en vanskelig tid.  Vi har to muligheter – livet som byrde og livet som mulighet.
De fleste av oss tror at stress er en naturlig del av tilværelsen, en del av hverdagen vi ikke kommer utenom.  Det tar tid å reise dit vi skal, og det tar tid å få gjort det vi skal gjøre.  Tiden står ikke stille; det er alltid fare for at den løper fra oss slik at vi ikke får gjort det vi har bestemt oss for. Når vi bekymrer oss over den knappe tiden, merker vi at vi blir stresset. Vi er kontinuerlig på jakt etter mer kjærlighet, mer penger og større materiell velstand. Nådeløst driver vi oss selv videre i jakten på stadig mer, mer å fylle tilværelsen med.  Den evige jakten på jordisk lykke fører til enda mer stress og vi er ille ute.
Julen er blitt en tid for handelstanden.
Dette er mine betraktninger i en stresset førjulstid.

Det lyser i stille grender

Ord for dagen:  Det er i livet vi skaper mulighetene til å fri oss fra byrdene.

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.