Å elske

er å risikere ikke å bli elsket igjen.
Å håpe er å risikere å bli skuffet.

Men man må ta noen risikoer,
for den største risikoen i livet
er å ikke ta noen risiko i det hele tatt.

Den som ikke tar noen risikoer,
gjør ikke noe, ser ikke noe,
har ikke noe.

Han kan ikke lære noe, føle,
forandre seg, vokse,
elske og leve.
Diktet er av ukjent forfatter.

Mange sterke ord i dette diktet.  Det handler om livets realiteter, hverdagen og kravene til et liv full av tilfeldigheter.  Svarene er skjult, ja – men den som er åpen, vil finne noe.

Ja, 13. var  vår tjuendedags jul.  Vår gamle nyttårsaften før kalenderskiftet i 1700 og markerte en definitiv slutt på julen for dem som ikke allerede hadde avsluttet den. Det er fortsatt land i verden som har nyttårsaften på denne datoen.

Juletiden har vært stille og rolig.  Ingen s t o r e  begivenheter i min omkrets.

Været har roet seg og høytrykket falt.  Nå klokken 07.21 har vi vindstille, bekk mørkt med noe åpent skylag i syd.  Temperaturen er 2 pluss.
Det går mot lysere tider og snart er «moder sol» tilbake – like skinnende som da ho ble borte.

Ord for dagen:  Veien blir mens du går.

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.