15. februar.

Fredag:
Siden jeg bor tett inntil havet (Varangerfjorden) har jeg gjort meg noen tanker om nettopp havet.  En enkel religion, en enkel tro.
Havet lover alt, liv og lagnad, eventyr og samferdsel, livsgrunnlag og noe så enkelt som fisk.
12. august. 2000 skjedde en tragisk ulykke i Barentshavet.  Den Russiske ubåten Kursk med mannskap fant sin grav her. I forbindelse med denne tragiske ulykken skrev jeg hendelsen i vers-slik:
Barentshav en åpen grav – mange liv har sluknet her.
Dypet rommer tusenvis av menneskeliv.
Sov i larmen og bulderet av folkestammer,
drønnet av rasende bølger. Mørkets redsler er stor.
I dypet er det ro.
De gav sitt blod og liv -for kløkt og mot –
unge gutter – familiefedre ombord i Kursk

De kalde krigens dager er ennå ikke slutt.
Rutinemessig overvåking har fortsatt et mål.
Potov`s øvelser er ikke noe spøk.
Vi kan ikke  stole på han og hans folk.
Vi sender våre mistanker til overkommandoen vår.
Eksplosjoner registreres i forsvarets stasjon.  Ombord raser
branner gjennom kjempens kropp, og skarpe tunge
gjenstander løsner og dreper folk.
Dette må holdes hemmelig.  Rikets sikkerhet veier tungt.
For de døde er jo taus og kan ikke røpe forsvarshemmeligheter.

Etter fire dager begynner ting og skje.
Verden rundt blir informert. De har til og med hørt liv fra dypet.
Det kan tyde på at noen ennå lever i atomkjempens seksjon syv og ni,
mens Putin soler seg i moderland.
Håpet svinner – livet ebber langsom ut ombord i Kursk – mens Putin
slaktes av pressen i nord. Det er viktigere å berge flåten enn guttene ombord.
Hjelpen kommer en uke for sent .  Døden ble en befrier, og mannskapet
blir løst fra skrekken.

Potovs ære – Putins makt.  Kursk er blitt en massegrav.
Admiralens tordentale viser tydelig – mot Kreml.
Flåtens andel av budsjettet blusser opp og blir til sak – finansiering av forsvaret – er en hastesak.
Den som makten viser – saken vinner – tenker admiralen og henter frem sin gamle frakk med KGB`s merkelapp.
Autoriteten er viktigere – en å innrømme menneskelige feil.

Vraket av Nordflåtens stolthet blir heist opp fra hundre meters dyp.
Teknologiforlaget » Godt Norsk» bidrar med Belona hakk i hel.
Nå ligger havaristen i Murmansk`s trygge havn og alle de som kjempet har
nå fått sin grav.
For mødre, ektefeller og barn har livet vært et slag, men sorgen endrer fase – for nå har de dem så nær, men saken Kursk fortsetter – på det materielle plan.
For makt og ære handler om noe mer enn en redningsaksjon.

Havet gir og havet tar!

Det blåser ganske mye i vår lille by. Temperaturen nå klokken 09.14 er 3 minus.

Ord for dagen:  Arbeid som om du skulle leve evig.
Elsk som om du skulle dø i dag.
Seneca

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.