24. januar.

Torsdag:
Sølen skvetter oppetter buksebeina på tynnkledde unger som driver rundt i gjørmetråkket mellom teltdukene. Mange har plastsandaler på bare føtter. I forrige uke snødde det. Nå er det er fem-seks grader, men vinden som river i presenningene, får det til å kjennes mye kaldere. Det er statusen for Syriske barn og mange andre barn i krigens hete.

Tenker tilbake til min egen barndom og tiden etter at krigen var over. Heldigvis har barn lett for å omstille seg i de mest ekstreme situasjoner.
Litt komisk å tenke på alle de rare minnene man ennå sitter igjen med.
Har lest enkelte kapitler av boka «som deg selv» av biskop Gunnar Stålsett. Den handler om nestkjærlighet – utgitt av Gyldendal.
Stålsett er egentlig fra Magerøya og født i 1935.
Boka tar for seg mye av det samme jeg har opplevd i min oppvekst i en liten  lestadiansk bygd ved kysten  her Nordpå.
Som Stålsett, ble jeg hjemmedøpt, slik skikken var dengang .  På grunn av krigen ble dåpen først stadfestet i kirken da jeg var 7 år gammel.  Husker min egen kirkelig velsignelse veldig godt.
Vi levde i sommer og sol og uforpliktende traust folkelighet.  Som barn av tiden kunne vi bøye oss ned og tegne i sanden, streker som bare vi forsto.  Så ble de borte når bølgene skyllet inn over stranden.  Og vi lo av glede over å kunne begynne på nytt.
Kan ikke huske noe samehets verken fra skoletiden eller i vår egen bygd, men det var  skille mellom fattig og rik. Jeg var ganske ung da jeg «reiste ut i verden» til innlandet – her merket jeg at vi kystfolk ikke hadde samme standard som de på vidda og slektstilhørlighet var et stort faktor for om man ble likt.  Jeg personlig nådde standardmålene på grunn av mitt slektskap til personer som hadde betydd noe på stedet. Min opplevelse ble veldig sterk og nesten i overkant av hva jeg klarte å takle.
Dette var bare en hopp i minnesamlingen jeg heldigvis ennå klarer å sortere. Men jeg strutter fortsatt  med fjærene slik mange «viddafolk» også gjør.
Kanskje vi bør reservere oss et rom for alvoret? hånd
Det bør være et rom hvor også et såret minne får plass.

Jeg sender en tanke til:  – Alle barn som ikke har en seng å sove i,
Som ikke får så mye mat og hjelp og stell
For alle barn som mistet har en mor en
far en bror.
Og mest for alle barn på jord som er forlatt……..!

Når det gjelder været i vår lille by – så har alt foreløpig roet seg. Det er overskyet med snøbyger og temperaturen nå klokken 09.13 er 4 kuldegrader.
Sola har har fått vist seg hele to ganger etter gjenkomsten. Det kan bli lenge til neste solskinnsdag. Været er heldigvis noe vi mennesker ikke kan påvirke!

Klokken 11.10: Tok skikkelig feil: Sola ho er oppe og skinner så klart! Himmelen er klar og blå med  flotte farger.  Å, vi har det som plommen i egget.
Kuldegradene har steget til 6 + nå.

Ord for dagen:   Ord er ikke noe annet enn bobler i vannet, men gjerninger er dråper
av gull.
Kinesisk ordspråk

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.