14. desember.

I den gamle bondesamfunnet var det vanlig å gi hverandre mat, penger og bruksgjenstander til jul, og gavene hang nøye sammen med det gården produserte, og hva folkene trengte.  Gavene var imidlertid ikke en viktig del av julehøytiden, og derfor finnes det ikke så mange skriftlige opptegnelser om denne skikken. Etter industrialiseringen, hvor folk flyttet i større grad inn til byene, oppsto den julegavetradisjonen vi har i dag. Den kom faktisk fra Tyskland den og, og ble tatt imot med åpne armer av de øvre sosiale lag.
I begynnelsen av 1900-årene ble skikken etterhvert alminnelig blant arbeidsfolk også, på grunn av bedret økonomi, før den for alvor spredte seg til landsbygda.  Julegavene var preget av et visst måtehold lenge, men tradisjonen eksploderte i 1970-årene.4
I løpet av de siste årene har vi opplevd at forretningene starter julen allerede i måneskiftet september/oktober, og vi har derfor fått en tremåneders sammenhengende kjøpepress.
Trenden har i de grader eksplodert.  Mange av oss stresser – og fratas  dermed gleden og forventningene til julen – for når den endelig kommer, har den jo vart så lenge at vi nesten er blitt lei av den.

Det blåser ganske kraftig nå klokken 07.11, men sikten er formidabel. Ser lysene fra sørsiden veldig klart. Gradestokken  viser rundt 5 kuldegrader.

Noe skurrer her; Det må kuttes på mange poster i kommunebudsjettene, men ordførerne får en voldsom lønnsøkning.  Det føles forkastelig for oss vanlige dødelige.
Ifølge Finnmarken har enkelte fått lønnshopp på opp til 120.000.  Har de rotet bort sparekniven – for en stakket stund?  Er enig med høyrepolitikeren som er imponert over kommuneadministrasjonen, som foreslår å kutte ting som ellers har vært ansett som hellig.
Etter mitt syn så sitter det for mange utslitte funksjonærer i de forskjellige administrasjonene og gjør så  godt de kan!
Arbeidslysten er i hver fall på plass når lønnen skal forhandles.
«Alle skal ha mer, fanden skal ha fler», er det et ordtak som sier.

Ord for dagen:   Tenk ikke på all elendigheten, men på skjønnheten som fremdeles er igjen.

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.