Livet – på vent…

Ja, dette livet!
Noen fremstår som rolig og trygge, men det kan være bare utvendig.
Når vi stanser opp og tenker over livet og de mange store utfordringene vi ofte står overfor, er det ikke alltid lett.
Mange av oss har mange venner.  Men oppdager ikke sjelden at det likevel er få vi kan dele våre innerste følelser med.
De fleste vet hvor ondt det er å bli avvist av en som vi gjerne vil ha et nært og tillitsfull forhold til.
Når det skjer, føler vi oss ofte som ofre.

En liten fugl jeg er,
stengt ute fra min flukt.
Og i mitt bur jeg synger her
til Ham som slik gir tukt.
Fornøyd jeg er fra dag til dag,
fordi det er til Hans behag.

Kun ett jeg tar meg til:
jeg synger dagen lang.
Og Ham jeg helst behage vil,
han lytter til min sang.
Han satte meg bak lås og slå,
men sangen min han hører på.

Min bur omslutter meg,
min brukne vinge blør….
Men skjønt jeg ei kan fly min vei,
er hjertet fritt som før.
Min fengsels vegger får ei bukt
Med sjelens glede, frie flukt.

Å, hvor jeg svever fritt,
høyt over bolt og jern,
mot målet som er blitt meg gitt
av Han som er mitt vern.
Din vilje skjer, det vet min sjel,
og fryd og frihet blir min del.

Vet faktisk ikke hvem som er dikteren bak disse ord, men sterke ord er det.
Livet kan ofte føles slik.
Vår svakhet kan også være vår styrke.
Vi kan velge å rive i filler våre oppskrifter på livet og godta slik de er.
I går kom det noen positive tegn fra svigersønns sykeseng.
Godt å ta med inn i dagen!

Sola skinner i vår lille fredfulle by. Fjorden er ganske blank og skinnende.  Gradestokken viser 3 minus nå klokken 09.17.
Ellers intet nytt fra byen vår.

Ord for dagen:   Hver dag er en sjelden gave, en skinnene mulighet.

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.