Tuomainen-gården.

Har skrevet tidligere en del om gamle Vadsø. Nå vil jeg si noe om kulturminnene i vår lille by. Tuomainen – gården synes jeg er et levende kulturminne – den har sjel. Husker godt Ida og Alf som bodde sist i huset – tror de døde i begynnelsen av 1990 tallet.
Bildene er hentet fra nettet.

Vadsø Museums tradisjonelle kvensk/finsk bygård fra ca 1840. Det er et kringbygd kvensk gårdsanlegg med våningshus, sauna, bakerhus, fjøs, stall, stabbur m.m En eldre byggeskikk, kalt Varangerhus.
Karl Tuomainen fra Savolaks kjøpte gården av finnen Viinikka.  Ida og Alt Tuomainen, barna til Karl, bodde sist på gården og tok godt vare på de finske kulturverdiene.  Karl Tuomainen var etter historien en av de siste finske innvandrerne til Vadsø.  Han var her første gang i 1911 og så hvert år fram til 1914 da han flyttet til byen.  Han var foreldreløs og hadde virkelig fått merke et Finland i fattigdom.  Sulten hadde lært han å klare seg selv, eller som han selv sa det: «Det er sulten å lære».  Norsk språk klarte han aldri å lære.  Han bodde 50 år uten å kunne norsk og klarte seg fint.

Mange Varangerhus i Vadsø står igjen etter tyskernes brenning av Finnmark under andre verdenskrig.
Skal prøve å si noe om de etter hvert.

Det er vindstille i byen vår idag.  Ser ut som det blir oppholdsvær og en fin høstdag.  Temperaturen ligg på minus 1 til 3 grader ettersom hvilke side av huset man ser.
Har plutselig fått 14 dagers ansvar for et stort og verdifullt gård.
Håper denne dagen gir meg noe på bygge helgen på. Det er  stille i mitt hus – hører stillheten støye – kjøleskapet suse!
Skrev  i går noen vers av Windenveys sang – En vintersang. De siste fem versene kommer her.
Vinteren hujer – helst fra nord
i vintersvær.
Den vil ikke syne Welhavens ord
og Kjerulfs air.

Men vinterens sang er jeg ikke redd
med deg i pakt.
Jeg lagde mitt øre til kildens bredd,
som sagt, som sagt!

Å kjæreste deg og kjære du,
min sommervenn!
Jeg kommer din sommerkilde ihu
og elsker den!

Sanger skal synges i måneskinn!
Synger du sånn,
så overvintrer i sangen min
sommerens ånd.

Ved den skal du atter våkne engang
til liv i ord.
Og du skal få være her som sang
på denne jord!

Ord for dagen:  Vi minnes ikke dager, men øyeblikk.

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.