Tiden er nå…!

http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=lGuJP8nRqC8

Om noen måneder er det 48 år siden jeg reiste fra mitt barndomshjem.
Rita Engebretsen synger om å forlate hjemlandet, men i min ungdomstid var reisen innen Finnmark  nesten sammenlignbart med å forlate landet. Rart hvor tilpasningstyktige vi mennesker er. I dag føler jeg meg mere hjemme her enn i min hjemkommune i vest.
Rart å tenke  på at jeg nå er en av de tre eldste i vår familie. Tenker også endel på mine barneår og den angsten jeg hadde – hva om mamma og bestemor skulle plutselig død.
Hva da?
Den angsten var selvfølgelig bortkastet og slitsom å være i. Jeg var voksen og var mor selv da min bestemor døde og gammel og hadde egne barnebarn da mor døde i 2004.
Verdensbilde forandrer seg og vi med den.
Katastrofer hender og vi står over – tross !!
Dette er livet en pust i sivet!
Mine tanker går også til Houla i Syria og  massedrapene der som regimet fraskriver seg ansvaret for. 
Her ligger de glemte barna.  Ser ingen røde roser……. råskapen har ingen ende.

2. pinsedag.  Det blåser fra nordvest en sterk og kald vind. Varmegradene er det ikke noe å klage over. Gradestokken viser + 9 i skyggen – sola prøver å tvinge seg frem av og til, men stortsett må ho vike for skyene.

Ord for dagen:  Jeg har møtt mange vellykkede mennesker
                                 som ikke er spesielt
 lykkelige.
                                  
av Karsten Isachsen

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.