Tysk styre.

4 kuldegrader og dørgestille ute. Ikke en vindpust og ikke ett eneste menneske å se.  Ja, da har man grunn til å kalle vår gate for stillhetensvei. 

Jeg tar sjangsen på å skrive om Vadsø en stund fremover hvis jeg ser at interessen for innsyn er der.  Synes ikke innleggene mine har har så mange lesere.  Men skitt – prøver noen dager til.

Tyskerne i Vadsø:  Forholdet til tyskerne ble i Vadsø og Finnmark  helt annet enn det man kjente til fra de øvrige deler av landet.  Mange omgikkes dem på en normal måte, dvs. at tyskerne gikk på besøk i husene. I den forbindelse foregikk det nok også en del «tuskhandel».  Det tyskerne hadde å tilby var særlig brennevin og tobakk.

Årsaken til de rolige forholdene var at tyskerne ankom Vadsø uten at det kom til kamphandlinger. På dette tidspunktet var Vadsø langt fra fronten.  Polititroppene som kom først, nøyde seg stort sett med å marsjere rundt i gatene og påse at det hele foregikk etter nazistenes anvisninger. 

Som elleres i landet var det en del instrukser sivilbefolkningen hadde å følge. Det gjaldt bl.a. regelen om blending.  Hvert vindu skulle tildekkes slik at det ikke slapp lys ut.  Gatene var også mørkelagt.  Man skulle heller ikke danse og more seg når tyske soldater kjempet og falt på slagmarken.  En del gater ble også  omdøpt til tyske navn.  Torget ble f.eks kalt Adolf Hitlers Platz, og Tollbugata ble til Zoll Strasse.  Alle voksne måtte til en hver tid bære identifikasjonspapirer på seg.  Det var straffbart å ikke kunne vise legitimasjon.

Mange Vadsøværinger arbeidet  for tyrkerne og  betalingen var helt eventyrlig etter datidens forhold – opp til 1000 kroner i uka.   Det ble oppført kanonstillinger i og omkring byen – på St.Hanshaugen, fossen, på Øya, i Kiby, (skjåbuselva) og på Ekkerøy og det ble bygt brakker.   Ut på våren  begynte folket å merke mangelen på mat.

Nazistene gjorde seg en del bemerket, bl.a. med parader i gatene,  De unge ble også trukket inn i såkalt «Guttehirs» og  «Jentehird».  Ungdommene fikk uniformer og marsjerte rundt i gatene ved spesielle anledninger. Nazistene var ikke helt fornøyd med tilslutningen og gjorde forsøk på å øke medlemstallet ved å invitere barn til hyggekvelder på Vårbrudd.  Det var vanlig at jøssingunger (gode nordmenn) ikke lekte med unger i hirduniform. Dette kunne selvsagt være en belastning for barn som var tvunget til å bære uniform av nazistiske foreldre. forts.

Vendepunkt i krigen.

Ord for dagen:   Ondskapen er et fjell. Alle bestiger sitt for å peke ut de andres.

Reklamer

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.