Vadsø mellom 1500 – 1800 tallet.

Finnmarksværet har tatt en helomvending i det siste. Nå har vi 0 grader, sludd og sterk vestavind. Havet er lysegrønn med skummende bølger. Egentlig ikke så verst her i Øst. Mot vest er det langt verre vær med stengte fjelloverganger.  Til og med SAS sine fly er satt på bakken med datakrøll. Det synes jeg er mer skremmende. Kan det ha noe å gjøre med Russland og de papirløse? Nei, jeg tror det er best jeg konsentrerer meg om Vadsø og oss selv – føles som tryggest.

Jeg vil som sagt holde med til vår egen by Vadsø en tid fremover – hvor jeg vil blogge litt om vår fortid med kilder fra Vadsø bys historie for perioden år 1500 til 1918.

Opprinnelig var Vadsø et fiskevær på Vadsøya. Her lå den eneste isfrie havna ved Varangerfjorden.   Tuftene på den nordøstre siden av Vadsøya er fra omkring 1500 tallet.  Senere ble bosetninga flyttet over på fastlandet.  I 1605 er fastlandet nevnt som boplass under navet Skattøre (Ørtangen).  I 1700 åra flyttet vadsøbeboerne over til Skattøre (Ørtangen), og et bysamfunn ble bygd.  Som ellers i Finnmark, led Vadsø under handelsmonopolene fra 1681-1789.  Omkring 1770 var befolkninga i Vadsø sunket ned i større fattigdom og nød enn noe annet sted i fylket. Fri handel ble innført i 1789.  Handelen vokste og befolkningas økonomi ble bedre. Omkring 1800 var elendigheta tilbake. Årsaken til at det var knappe tider, skyldes at Danmark – Norge var i krig med England 1807 -1814.  Handelen med russerne lindret sannsynligvis den verste nøden.   Etter at monopolhandelen var over i 1789, overtok Arnt K. Esbensen handelen i Vadsø.  Grunnlaget for firmaet H. F. Esbensen som senere ble en stor bedrift. Her var også andre handelsmenn i ca. 1800.

Vadsø hadde bare ca. 150 innbyggere omkring år 1800. Ca. 1825 bodde det omlag 200 mennesker her. De bodde i hytter  i fattige kår.  Bebyggelsen var spredt, men hovedsaklig samlet omkring midtbyen.  Utenfor Landhuselva hadde ingen bygd. Det kom først omkring 1850.  I 1833 fikk Vadsø kjøpstadsrettigheter – (nå bystatus). I 1833 var det bare  ca. 250 innbyggere. Tallet økte med årene. Årsaken til økningen skyldes innvandring fra Finland. og noe tilflytning av nordmenn sørfra. Tilflytningen skyldes i hovedsak gode fiskeår i perioden 1840 – 1850.  I 1855 bodde det ca. 900 mennesker i byen vår.

I 1846 ble Midtbyen regulert for første gang. Ytrebyen ble bebygd i 1850 og 1860 åra. Nesten alle de finske innvandrene slo seg ned i Ytrebyen og Indrebyen. Antallet handelsmenn sted rask og  omsetninga i byen økte. Behovet for en bank vokste.

I 1854 ble Vadsø Sparebank opprettet.  Fra 1873 fikk byen fast anløp av dampskip. Det var gode fiskeår og innvandringen fra Finnland økte.  Anløp av utenlanske skip var mange, ca. 200 i året i perioden 1860 – 1870.  De fleste skip av russiske.

I 1868 hadde Svend Foyn satt igang hvalfangsstasjon på Vadsøya, og i 1870 åra var den i sterk fremgang. I samme perioden kom også guanofabrikker i gang – ved utløpet av prestelva og Thomaselva.  1870 fikk Vadsø dessuten telegrafforbindelse med det øvrige Norge.

Fortsettelse…

Ord for dagen:   Et geni er en begavet mann som er død.

Reklamer

Om sigranhe

Jeg er en kvinne født 1943. 2 barn og 4 barnebarn 1985, 1988, 1991 0g 2014. Skrevet blogg siden sommeren 2009. En fin fritidsaktivit. Ellers har jeg brukt mye tid på frivilligeorganisasjoner som Røde Kors og Mental Helse. Jeg skrivere om forskjellige temaer og dagsaktuelle saker.
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.